 Dag 1 Vekket av banking på døra. To overraskelsesgjester fra natt-toget. Glede, spenning, forventning. Åpning med brask og bram, prate, tenke, prate, gjøre, spille, av med støvlettene, ned på gulvet, rull rundt, hemningsløst i øyeblikket, til stede, tre improvisasjonsvenner i aksjon, Morten, Marita, Randi, Glenn. Og så … tilbake til Heidi igjen, vanskelig. Lukket lavvo, ingen steder å gjemme seg. Mennesker overalt, snille, høflige, begeistrede, avventende, rolige, pratsomme, søkende nysgjerrige … hvorfor nervøs nå? For all del ikke trekk deg, meg, seg, hvem er jeg? Dag 2 Søndag i luften. Søndag og regn, delvis nedblåst drivhus, ingen tid til reparasjon, tid, tid, hvor blir du av? Blåser du avgårde med vinden? Hvorfor klarer jeg ikke å fange deg? Turfolket trosser vær og vind og jeg haster forbi, på vei for å finne sannheten, finne ut noe om meg selv, om mennesker, om jorda og tiden vi lever i. Hm. Kommer det noen som vil prate med meg? Jeg hadde kanskje ikke gjort det selv. Jeg er for sjenert. Men, andre er da ikke som meg? Dag 3 Jeg snakker ikke riktig dialekt. Jeg snakker ikke en dialekt som passer sammen med været. Jeg passer ikke inn. Jeg tar på meg regnklær i januar, prøver jo så godt jeg kan. Den røde vinteranorakken har jeg lagt igjen i Østerdalen. Inne i Griegsamlingen er det omvisning, noen av maleriene er tolkninger av natur. Natur, mennesker, en tidløs inspirasjonskilde. Utenfor glassfasaden er det natur i overflod. Bare noen millimeter unna oss, likevel så fjernt, nesten som på et BBC-program på en skjerm. Jeg ser og ser, det er luktløst, vindløst, regnløst, frostløst og fantastisk på en gang. Jeg vil være en del av alt! Hele tiden! Jeg går ut. Dag 4 En glassvegg skiller meg og naturen og en glassvegg skiller meg og menneskene på den andre siden. Inne i restauranten er det latter, prat, fellesskap, mat. Vi har lånt et kafébord og rigget oss til i et hjørne. Et glasshjørne er ikke et gjemmested, her er det hundre prosent innsyn og utsyn. Jeg føler at jeg utsetter meg for mere enn jeg tåler, jeg lukker meg for inntrykk og konsentrerer meg. Fire stoler, to datamaskiner, kameraer, mobiltelefoner, kaffe på termos. To menn ville snakke, begge to kommer tilbake for å snakke mere, to nysgjerrige menn i godt voksen alder. Det gir håp. Det mørkner, vi slukker for å gå hjem. Folk strømmer inn og lyset er skrudd av, skrudd på, skrudd av, lyden er av, menneskelydene er på. Vi er ikke i takt. Dag 5 Jeg har et stoff som kommer fra selveste Christo, han som pakker inn bygninger og veier og broer. Han og hans kone Jeanne-Claude ville gjøre verden vakrere. Jeg vil pakke meg inn i det stoffet! Kanskje inne i lavvoen? Utenfor lavvoen hakker hakkespetten. Han gir seg aldri. Det gjør ikke jeg heller. Kanskje jeg burde det? Gi meg, gi meg hen, gi meg over, gi meg mens leken er god? Glenn komponerer snø, ute regner det. Jeg projiserer kvitmose fra Østerdalen på lavvoen. Det føles trygt. Og så kom det noen som ville snakke … de paralellsnakket i vei, om krigen og om nevøen som er prest for sørsamer, om brua de ikke vil ha, om den dyre maten i restauranten, om tynne sommersoveposer, om været og om gammelskolen på Søre Neset. 
2 Comments
 Glenn: Er du der? Heidi: Ja, i 18 … nei 17 minutter til. Glenn: Og da er det helg? Heidi: Mandagshelg :) Glenn: Ja, sånn er et kunstnerliv… Mandag går eg og sturer, tirsdag stunder helgen til! Heidi: Ikke rødvin i kveld altså? Glenn: ? Heidi: Do ikke foårstå ingen ting? Glenn: Vel, så har eg problemer med språket, men så utlending er eg vel ikkje? Heidi: Nytt tema!! Glenn: Frekt! Hvordan går det med soveposehistoriene? Heidi: Fikk en fjertehistorie av Berit Steen i dag! Glenn: Og i går kom det en 3 liters Tropical juice i en sovepose… Heidi: Og der er vi i gang, eller? Glenn: Ja! Eg har btw starta en ny tråd i denne veven vår… Heidi: Da har du 11 minutter å fortelle på, fra NÅ! Glenn: Det blir mer om det siden. Men Glenn Erik komponerer som nemnt virkeligheten. Og fra og med i går så komponerer eg en dagbok av små musikksnutter som eg sender til musikere eg har samarbeidet med. 30 sekunder hver. De spiller inn på mobiltelefon og eg setter det sammen tilslutt. Voila! Heidi: Jeg er forhåndsimponert!!!!  Heidi: Er du der? Glenn: Bare så vidt… Heidi: Det hørtes liksom litt trist ut? Glenn: Ikke trist. Bare full av inntrykk etter åpningen vår i går. Heidi: Hm. Betyr det at du ikke er tilstede når du er full av inntrykk? Glenn: Ja. Heidi: Det forklarer i grunnen ganske mye. Glenn: Avslørende? Heidi: Ja, hvis det er avslørt du føler deg. Glenn: Tja.. Snakket med flere som hadde tanker om tilstedeværelse, det å ha et meningsfullt liv og dette nettet som vi nå for eksempel bruker for å snakke om tilstedeværelse. Heidi: Ja, her er jeg. Eller? Glenn: Godt spørsmål. Hvor tilstede er du, eller hvor sosialt er det med det sosiale internettet? Heidi: Her spør du både veldig direkte til meg og så slenger du på et generelt spørsmål som ikke treffer meg helt … så: tilstedeværelsen er god, ikke grodd fast, men- nei, dette ble faktisk litt for vanskelig. Glenn: Oisann. Dette ble intrikat, ja. Men, for å ta opp en av trådene som du toucher bort i: Spørsmålet om hva som er godt og ikke-godt. Flere av de jeg snakket med var opptatt av å si at de var mere Heidi enn Glenn Erik… Er min boble så lite tiltalende? Heidi: Hvis du ikke forstår at ditt budskap på din stasjon ikke er særlig tiltalende så forstår ikke jeg noen ting. Men, jeg fikk noen soveposehistorier altså … Glenn: Og jeg fikk noen teorier om hva informasjonsstrømmene gjør med oss. For eksempel var det en som mente at skjerm-livet var et større problem for oss litt voksne enn for den nye generasjonen som vokser opp med skjermene som en naturlig del av livet. Vi snakket om at dette i vår generasjon kunne fremprovosere en aggressiv holdning til nettet, noe som kanskje kan forklare at menn over 50 er de verste nett-trollene? Heidi: Så søtt! Litt voksne <3 Glenn: Så søtt - hjerte… Heidi: Fikk kommentarer på at kommunikasjonen vår fungerte utmerket i musikken. Altså frem med klarinettene! Ut på gulvet og dans!! Glenn: Peace and love… Du og din intuisjon… Heidi: Misunnelig? Glenn: Ja og tja, kanskje.  I dag åpna Supra i Oseana. Dermed er et 15 dager langt løp påbegynt. Heidi og Glenn vil være tilstede hver dag mellom 14 og 16 for de som ønsker å slå av en prat. I dagene fremover skal rommet i Hvelvet på Oseana utvikle seg. To universer vil fylle rommet. I dag åpnet installasjonen med et performancestunt midt i kunstnersamtalen. Les om stuntet på Midtsiden.no Kanskje det blir mer av dette i dagene fremover? Les det fine intervjuet med Heidi & Glenn gjort på Midtsiden om Supra her  Vertical Divider
   Heidi: Er du der?
Glenn: Hva mener du med er? Heidi: Mene, mene … alltid mene! Glenn: Det er så mange spørsmål. Folk har så mange spørsmål. For eksempel: Hva betyr SUPRA? Betyr det SUPERBRA? Heidi: Selvsagt! Dette blir jo superbra! Glenn: Så Supra! Men så lurer folk på om det er skummelt å komme til Hvelvet mens vi er der… Heidi: Siden SUPRA betyr OVER, så bør de vel se opp. Glenn: Jaha… Heidi: Hvis de ikke har krystallsyke. Glenn: Kjekt å vite. Men det er noen som har spurt om de kommer til å bli ufrivillig del av en eller annen happening på åpningsdagen. Hva skal vi si til dem? Heidi: Vi er vel mere eller mindre frivillige tilstede alle som en. Glenn: … og nå ser jeg for meg horder av folk som vil komme… Heidi: Ja, for å se at DU dummer deg ut! Glenn: Fort gjort, akkurat det … Heidi: Det handler om balanse, Glenn. Alltid, balanse. Glenn: Da er det i grunnen greit å ikke ha krystallsyken, ja … Heidi: Men det er lov å komme, selv med krystallsyke. Husk, publikum har alltid rett. Glenn: Jeg føler vi må snakke sammen. Snakke MYE sammen. Heid: Ok. Finn frem klarinettene! Glenn: Alle mann til klarinettene! Heidi: Peace and love! Glenn: OK, vi er der … Glenn: Er du der?
Heidi: Her? Glenn: Ja, hvor ellers kunne du være? Heidi: I skogen kanskje? Glenn: Det høres fint ut. Heidi: Ikke noe internett der. Glenn: Er du sikker på det? Nettet er overalt. Heidi: Det vil du helst tro, men jeg vet om steder og dit vil ikke du, garantert! Glenn: Jeg vet ikke om noe annet liv enn det som er på nett… Heidi: Og akkurat det du sa nå vil jeg helst ikke høre! Glenn: Pssst. Det er et kunstprosjekt… Heidi: Ja … om livene våre! Glenn: Liv og liv… Heidi: Dette blir tristere og tristere. Glenn: Hvorfor ler vi da? Heidi: Det finnes mange typer latter, latre, lattere? He, hæ, ho, hi … Glenn: ...og mange typer tristheter. Buhu. Osv. Heidi: Buhuuuuu ville jeg sagt. Glenn: Ja, akkurat det overrasker ikke… Heidi: Hææææ? Her må du utdype litt. Glenn: Du er jo DRAMATIKER! Heidi: Ja, herr KOMPONIST! Da møtes vi i Oseana lørdag 27. Januar klokka 14.00!!!! Glenn: Date! |
Oseana februar 2018 - Heidi Tronsmo& Glenn Erik Haugland i HvelvetWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. ArchivesCategories |
RSS Feed